|
Vårt neste
reisebrev skrives på stranda i Porto Santo. En liten by i
Atlanterhavet – tilhørende Portugal og Madeiras nabo.
Harmonia
har nå brakt oss helt hit etter tre måneder på tur.
”Det er nå
det virkelige eventyret begynner” – forteller flere erfarne
seilfolk oss. Og det kan vi godt forstå. For det er nå det
begynner å bli virkelig behagelig å bo ombord i en båt og
leve livet på tur og seile fra sted til sted. Vinden som
drar oss med over havet om natten er av god temperatur. Vi
slipper å polstre oss in i luer, votter og noe som ligner
vinterdrakter. På dagen kan vi endelig ligge på dekk i sola
uten at iskald vind blåser mot oss og tunge skyer ligger
over oss. Alle måltider kan inntas ute, fuktigheten har
forsvunnet og klesvasken blir tørr som bare det hengende i
sola. Hvem trenger vel tørketrommel nå?
Og lengre
sydover vil turen vår gå og sola vil nok bare varme oss mer
og mer, og havet vil bli mer og mer behagelig å bade i.
Siden
siste reisebrev har vi opplevd mye nytt og turen har vært
annerledes på mange måter. Vi har hatt gode avbrekk fra
seiling og havneliv.
I tiden
fremover er det mye besøk hjemmefra som venter oss. Men i
løpet av disse tre månedene har vi kun hatt ett besøk. Mamma
og Janusz var sammen med oss i 12 dager. Det var gøy å være
flere i båten og oppleve deler av reisen med andre. Dette
gjorde det mer innholdsrikt for oss. Det gav mersmak, og vi
gleder oss til å få mer besøk. Det er gøy at så mange ønsker
å dele noe av turen sammen med oss. Vi er fullbooket med
gjester t.o.m. februar -08.
Og hvem er
vel ikke mer sporty enn Lino og Benedicte som skal ta flyet
hele veien til Gran Canaria for en 2 dagers sydenferie!
Vi har
tatt oss herlig god tid i Spania og Portugal med bil og båt
og stoppet på helt tilfeldige små steder som alle var
opplevelsesrike og sjarmerende på sin måte, og ikke lagt opp
for turisme. Det er vanskelig å holde en samtale når til og
med ordet ”OK” er fremmed, og dette kan lett lede til
frustrasjon, men desto mer spennende og gøy. Det ble
tilfeldig hva vi fikk servert på restauranter, men likevel
så var det godt å slippe bilder av retter i plastlommer med
svensk tekst under og en kelner som var like lite
fasinerende.
Nordspania
er frodig og noe annet enn Spania vi kjenner til fra Costa
del sol. Portugal er full av sjel og sjarme.
Begge er
de glade fiskenasjoner til vår ergelse og store fortvilelse.
Utenfor den spanske kysten var det noe færre fiskegarn, men
elendig merket. Ved Portugal derimot er det utallig med
garn, men med noe klokere merking. Og vi var jo naturligvis
livredde for dette tauverket som lå på havets overflate,
etter å ha tvinnet dette av båten allerede en gang.
Og vi har
opplevd å seile i tåke. I ekte tåke som ligger som hvite
vegger rundt båten.
Denne
siste delen av turen har virkelig vært fin. Mye p.g.a. at
det har vært virkelig verdifullt å få besøk, for vi savner
dere alle bare mer og mer der hjemme. Og været har endelig
blitt som vi hadde håpet det skulle være fra dag 1.
Skapet er
allerede nokså fullt av utenlandske besøksflagg, og vi
gleder oss til å få flere!
Tina og
Sten
|
