|
Turen startet noe forsinket, men onsdag
11 juli kastet vi loss fra hjemmehavnen – Kavringsstrand.
Planen var å gå ned sørlandskysten for så å krysse Nordsjøen
og videre gjennom Caledonia – kanalen. Captn’s far, Steen,
skulle bli med nedover sørlandskysten hvor vi på lørdagen
også skulle møte Tina’s søster Anne med samboer Remi og
faren Ola.
Første etappe gikk ned til Tjøme hvor vi
lå på anker utenfor hyttetomta til Tina og familien, hvor en
sommerhytte forhåpenligvis reiser seg i fremtiden.
Omi var kanskje litt rastløs og
tisseantrengt etter seilturen ned hit, så vi rodde i land og
inspiserte tomta. På kvelden fikk vi hyggelig besøk av Roger
som ble over til dagen etter.
Vi seilte videre til Stavern. Fikk en
fin seilas med god vind – retningen var ikke helt som
ønsket, men ved å krysse utover fikk vi en fin kurs inn mot
Stavern havn hvor vi fikk en fin bryggeplass. Vi var alle
positive overrasket over hvor koselig by Stavern var med
fullt sommerliv og musikkfestival. Vi fikk også med oss litt
kultur ved monumenter, museumer og gallerier.
Vi avtalte med de andre at vi skulle
møtes i Kragerø lørdag morgen, så vi satte seil tidlig
morgen for å rekke frem til lunsj-tider. De som kom
landeveien ble sittende fast i kø og kom først utpå
ettermiddagen. Det regnet godt og alt var vått – ikke så
koselig i båt uten varmeapparat da… Vi gikk på Tollboden og
fikk oss god mat og litt å varme oss på. Alle overnattet i
båten og søndagen skulle de hjemover igjen. Steen skulle
sitte på og Omi ble også med. Vi var nå overlatt til oss
selv – trist å ta farvel med alle når en vet at det er lenge
til vi sees igjen. Blir også uvant å ikke ha Omi løpende
rundt som en gledespreder eller irritasjonsmoment….
Vi ble liggende i Kragerø for å få
bunkret alt ”norsk” som vi ønsket å ha med på turen. Det
gikk mye i diverse ”tørr-mat” som vi kan ta frem når vi
savner litt ”norsk” etter hvert.
Vi fylte opp vanntanker og var klare til
å dra tirsdag morgen. Været var imidlertid ikke helt med oss
– stiv kuling og regn – så vi bestemte oss for å vente til
onsdag. Vi hadde nå sett Kragerø og var sultne på å komme
oss av gårde. Været på onsdag var også stiv kuling, men det
skulle avta mot kvelden. Vi bestemte oss for å gjøre et
forsøk allikevel. Vi ønsket en tidlig start, slik at vi
kunne komme frem til Skagen mens det enda var lyst, så kl
0530 er vi allerede ute av køya og kommer oss ut av havnen.
Vi monterer liner på dekk, jolla blir heist om bord og skuta
gjort sjøklar. Her skal det seiles…
Bølgene er STORE og bryter godt rundt
oss – sjøen er helt hvit og vi merker dens krefter. Etter å
ha kommet utenfor staker og grunner setter vi seil. Vi får
litt problemer med storseil og genoa, men løser de ganske
fort. Det blåser over 30 knop og det røsker godt i
parykken.…
Dieselkannene på dekk for seg en
ufrivillig svømmetur da en bølge skyller de over bord. De
blir hengende på utsiden av rekka – capt’n trodde surringene
skulle holde – nei, her må det mer til! Korkene var heller
ikke strammet til så en for på sjøen – dieselrester på dekk
blir ganske glatt som om det ikke var vanskelig nok å holde
seg på beina, så litt ekstra spenning etter hvert som seil
skulle berges.
Vi så begge på hverandre og innså at
ingen av oss ønsket å fortsette med dette de neste 15 timene
– vi snur og legger kursen inn på nordsiden av Jomfruland og
får en fin medvindseilasJ
Vi legger oss på Svai i Skutevikkilen – en trygg og fin
utehavn. Vi slapper godt av og følger ivrig med på
værmeldingen på VHF’en hver tredje time. Det blir meldt S/V
frisk bris 10 m/sek med bølgehøyde på 1 – 2 meter. Dette
høres fint ut så vi bestemmer oss for å gå ut igjen dagen
etter.
På nytt en tidlig morgen, opp kl 0545 og
på med superundertøy, fleecer, votter og luer – det er kaldt
på sjøen i sommernorge…Vi gjør nok et forsøk på å forlate
Norge. Vi får vel ikke følelsen av å være ordentlig på tur
før vi er utenlands. ”Skutevikkilen er en trygg og fin
utehavn” skrev capt’n tidligere…På vei ut viser dybdemåleren
2.4 meter og vi mener – selv med morgentrøtte øyne – å ha
plassert oss nøyaktig som ved innseilingen. Plutselig et
stort smell! For første gang i Harmonias historie, har hun
gått på grunn. Hun ristet godt og det gjorde mannskapet
også. Vi ”dultet” heldigvis bare borti med kjølen – så det
hørtes og føltes nok verre ut enn hva det var.
De første timene over Skagerak hadde vi
overskyet vær, laber bris (7-8 knop) fra noe ubestemt
retning og 1 – 2 meter høye bølger. Vi motorseilte og seilte
litt om hverandre. Utover dagen tok det seg opp til å bli en
flott seilas. Vinden økte til 20 knop, 25 knop og la seg opp
til 30 knop nær Skagen. Sola kom frem, bølgene ble noe
høyere og Harmonia med mannskap ble stadig vekk neddusjet.
Vinden kom fra s/v og ga oss en god snittfart til Skagen på
ca 8 knop.
Vi var fremme ca 2033 og havna var som
forventet ganske full. Vi fikk lagt oss som fjerde båt
,utenpå en seilskute, og det kom raskt en Hanse 342 fra
Grimstad som la seg på utsiden av oss igjen.
Det var utrolig godt med en dusj, flaske
rødvin og god mat i byen etter ankomst. Vi ble raskt trøtte
etter måltidet og køyet tidlig…
Tina og Sten
|
